Historia

Ei rik grav på Ulvesbakken og tuftene etter ein stor gard på Eide. Saman fortel dei om makt, handel, handverk, tru og kvardagsliv i Nordfjord for om lag 1500 år sidan.

Utsikt mellom bygningane i det planlagde tunet på Folkevandringsgarden.

Kven var Eidehøvdingen?

Eidehøvdingen var ein stormann – ein mann med makt over folk, jord og ressursar. Ein høvding i folkevandringstida var sjeldan berre éin ting. Han var storbonde og hærførar, dommar i tvistar mellom folk, og religiøs leiar ved dei store gilda og ritualene.

Funna på Eide viser ein leiar som var i stand til å samle både ressursar, menneske og makt, og som spelte ei sentral rolle i regionen. Storleiken på garden, hallen midt i hovudhuset og dei kostbare gjenstandane i grava peikar alle i same retning: her budde ein mann med stor innverknad.

Fact cards

  • Storbonde

    Ein stor og velorganisert gard med plass til om lag 40 storfe.

  • Hærførar

    Gravlagd med fullt våpenutstyr: sverd, skjold, spyd og bogar.

  • Dommar

    Hallen på 90 kvadratmeter var arena for møte og avgjerder.

  • Religiøs leiar

    Rituelle handlingar og store gilde med matlaging i kokegroper.

Grava på Ulvesbakken

Høvdingen vart gravlagd på toppen av Ulvesbakken i siste halvdel av 400-talet, om lag 700 meter frå gardstunet. Grava er rekna som ei av dei rikaste frå folkevandringstida i Vest-Noreg.

Han låg på ein bjørnefell, kledd i ei tynn raud ullskjorte med broderte dyrefigurar og ei voven kappe med dekorative band. Rundt seg hadde han fullt våpenutstyr: eit tveegga sverd, skjold, spyd og bogar.

I grava låg det òg ein gullmynt frå Romarriket og eit glasbeger frå Syria. Slike gjenstandar kom ikkje til Nordfjord av seg sjølve. Dei er klare teikn på kontakt med Aust-Romarriket, og på at høvdingen på Eide var del av eit nettverk som strekte seg langt utover Noreg.

Fact cards

  • Gullmynt frå Romarriket

    Vitnar om langtrekkande kontaktar sørover i Europa.

  • Glasbeger frå Syria

    Import frå Aust-Romarriket, truleg via handel og gåveutveksling.

  • Våpenutstyr

    Tveegga sverd, skjold, spyd og bogar.

  • Bjørnefell og drakt

    Raud ullskjorte med broderi og voven kappe med dekorative band.

Garden på Eide

Folkevandringsgarden i Nordfjord var ein stor og velorganisert gard. Tunet bestod av to store bygningar. Hovudhuset var 43 meter langt og 8 meter breitt, og vart berre nytta av menneske – noko som var uvanleg på denne tida. Dyra stod i ein eigen fjøs, 24 meter lang og 7 meter brei, med plass til om lag 40 storfe.

Midt i hovudhuset låg ein stor hall på 90 kvadratmeter. Her samla høvdingen folk til møte, feiringar og rituelle handlingar – både verdslege, militære og religiøse. I tunet låg det òg eit stort felt med kokegroper som vart brukte til matlaging under store gilde.

Både garden og grava ligg langs den gamle ferdselsvegen mellom Gloppefjorden og indre bygder som Breim og Jølster. Dette var eit strategisk viktig område i si tid, og plasseringa var truleg ingen tilfeldigheit.

Utsikt mellom bygningane i det planlagde tunet på Folkevandringsgarden.
Tunet med hovudhuset og fjøsen, slik dei er planlagde rekonstruerte. Visualisering: Enscape, januar 2026.

Fact cards

  • Hovudhuset

    43 × 8 meter, berre for menneske.

  • Fjøsen

    24 × 7 meter, plass til om lag 40 storfe.

  • Hallen

    Om lag 90 kvadratmeter midt i hovudhuset.

  • Kokegropene

    Eit stort felt i tunet, brukt til matlaging under store gilde.

Folkevandringstida

Folkevandringstida strekkjer seg frå om lag år 400 til 550 etter vår tidsrekning. Perioden var ei brytingstid i europeisk og norsk historie, prega av maktkonsentrasjon, langtrekkande kontaktar og framveksten av regionale stormannsmiljø.

I norsk museums- og formidlingstradisjon har mellomalder og vikingtid fått stor merksemd, medan folkevandringstida i langt mindre grad er gjort tilgjengeleg for publikum. I dag finst det berre to større formidlingsanlegg i Noreg med hovudfokus på perioden: Veien kulturminnepark ved Hønefoss og Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger.

Fagmiljø peikar samrøystes på den store verdien av funna på Eide. Arkeolog Søren Diinhoff ved Universitetet i Bergen har skrive at funnet har betydning langt utover det regionale perspektivet.

Fact cards

  • Ca. 400–550 e.Kr.

    Perioden mellom romartid og merovingartid.

  • Før vikingtida

    Om lag 300 år før dei første vikingferdene.

  • Lite formidla

    Berre to større anlegg i Noreg har perioden som hovudtema.

Tankeringen

Eit av dei mest gåtefulle funna i grava er den såkalla tankeringen – ein ringforma konstruksjon skoren ut av eitt einaste trestykke. Dette er den einaste kjende gjenstanden av sitt slag. Liknande gjenstandar, men mykje yngre, er funne så langt borte som i Iran og Afghanistan.

Kva ringen vart brukt til, og kva han symboliserte, veit vi framleis ikkje. Tankeringen er difor eit eige delprosjekt i arbeidet til stiftinga, der målet er å utforske opphav, bruk og symbolikk, og setje funnet inn i ein større internasjonal kulturhistorisk samanheng.

Visualisering av anlegget sett mot området der tankeringen skal formidlast.
Tankeringen får ein eigen plass i formidlinga på anlegget. Visualisering: Enscape, januar 2026.

Tekstil og handverk

Tekstilfunna frå grava er blant dei mest verdifulle kjeldene vi har til kunnskap om drakt og handverk i folkevandringstida. Den raude ullskjorta med broderte dyrefigurar og den vovne kappa med dekorative band vitnar om eit høgt utvikla handverk.

Tekstilprosjektet er eit eige delprosjekt i arbeidet til stiftinga. Målet er rekonstruksjon av ei drakt til utstilling, eit formidlingshefte, og publikumsretta aktivitetar som kurs, utstillingar og undervisning. Arbeidet skal gjerast med fagpersonar som har erfaring frå tilsvarande arbeid med andre norske tekstilfunn.

Kulturminnelandskapet i Gloppen

Eidehøvdingen og garden hans må sjåast i samanheng med det rike kulturminnelandskapet i Gloppen. Kommunen rommar ei rekkje førhistoriske og historiske kulturminne som til saman fortel ei lang og samanhengande historie om busetnad, makt, trusførestellingar og samfunnsutvikling – frå bronsealderen og fram til moderne tid.

Gravfeltet på Vereide var i bruk i meir enn 1000 år frå bronsealderen og framover, og set funna på Eide inn i ein lang historisk samanheng. Samla gjev dette eit sjeldan rikt grunnlag for å formidle lokal, regional og nasjonal historie over eit tidsrom på nær 2000 år.

Kulturminne i nærleiken

  • Det gamle Reed på Breim, med den gamle kyrkjegarden
  • Gravhaugane på Bø
  • Gravfeltet på Vereide
  • Karnilshaugen på Hauge
  • Austrheimsteinen (Båtsteinen)
  • Storhaugane på Mardal og Vereide
  • Eide kultur- og natursti
  • Vereidskyrkja og Gimmestadkyrkja
  • Steinkrossane på Rygg og Vereide
  • Holvikejekta og Nordfjord Folkemuseum

Frå funn til levande anlegg

Historia er grunnlaget, men målet er å gjere ho synleg. Sjå kva som skal byggjast på Eide, og korleis du kan vere med.

Sjå prosjektetStøtt arbeidet